Bokhandleren i Kabul

Journalist og forfatter Åsne Seierstad dro til Afganisthan og utførte en metode som heter " deltagende observerende intervju. Det betyr at hun gikk grundig inn i intervjuobjektet, hun bodde hos familien som hun skriver om i boken. Det er en sann historie om hvordan hverdagen til en middelsklasse familie i Afganisthan er.

(Bilde, http://www.flickr.com/photos/adeleturner/4344706032/)

Åsne Seierstad er født i Oslo i 1970. Hun er norsk journalist og forfatter.

Boken handler som sagt om denne familien hun bodde hos. Mannen i familien er en bokhandler som har flere bokhandlere i Afganisthan. Hun forteller om hendelser som skjer i løpet av tiden hun tilbringer i Kabul. Navn til personer er ikke nevnt, men familien har senere blitt navn gitt, og Shah Mohammed Rais (hovedpersonen i boken) Har kommet til norge og truet med å saksøke pga de detaljerte og intime beskrivlesene av hans familie og familieforholdene.

I boken får vi detaljert høre om undertrykking av kvinner og hvordan menns syn i Afganisthen overfor kvinner er. Det er veldig sterke beskrivelser, og man blir klar over urettferdighetene som pågår i landet, i de fleste familier. Og jentebarn blir ofte offer for de styggeste overgrepene. Fremst i boken forteller hun bakgrunnen til boken og hvorfor hun valgte å anonymisere personene i boken. Jeg syns hennes skildringer og skrivemåte er utrolig bra. Man forstår raskt at hun ikke skriver uten å vite hva hun forteller. Allikevel han hun fått masse kritikk, og i rettsaken mot henne og forlaget. Konen til Rais har senere sagt at hun følte seg krenket av boken.
Jeg er ikke ferdig med boken ennå men jeg gleder meg til å fortsette å lese. Det er absolutt en bok verdt å få med seg! Jeg anbefaler på det sterkeste.

Framtida.no

Undervisar uloveleg lite. 

Eg har lest en artikkel på Framtida.no som handlar om at kommuner i Noreg ikkje oppfyllar kravene om skuletimer på barne og ungdomsskulen. Ål og Salangen til dømes, gjev 100 ferre skuletimer en kva kravet er. Annemarie Bechmann Hansen, direktør ved divisjon for regelverk og finansiering i Utdanningsdirektoratet uttaler seg om dette til Kommunalrapport.no, og seier at dette er noko dei ser svært alvorleg på. 

Oslo er ein av dei 44 kommunene i Noreg som tilbyr fleire skuletimer, på barnetrinnet, enn vi har krav på. Dei satsar ekstra mye på norsk og matematikk. I Noreg er det 76 kommuner som ikkje tilbyr like mange skuletimer på barnetrinnet som vi har krav på. Dette er veldig alvorlig. Det er reglar som tilsier at alle kommunene skal gi  5185 timar undervising, pluss 76 timar gym. Når nokon kommuner tilbyr ferre timer en det som er krevd, begynn vi å lure. Kva er grunnen til dette? Har dei ikkje nok penger i budsjettet til å få dekket alle behovene og kravene? Brukar dei pengene på noko anna? 


Eg er enig med at vi skal på kunne få alle dei timene vi har krav på, om det ikkje skjer, MÅ det gjøres noko drastisk. Eg syns det er dårlig at så mange kommuner ikkje har klart å holde kravene. Igjen, kva er grunnen?

Kommentar til "Bloggarfeil"

Jeg har nettopp lest "Bloggarfeil". Dette er et blogginnlegg som Kamilla Systaddal har skrevet på bloggen sin. Her skriver hun om ting som hun mener ødelegger blogger. Hun irriterer seg veldig.


Å svare på sin egen blogg
Jeg vet ikke helt hva hun vil fram til her. Hun sier at å kommentere sine egene blogginnlegg ikke er bra, og gjør bloggen til en dårlig én. Jeg mener at hvis andre kommentere et innlegg, så er det helt greit at bloggeren kan få kommentere, for å si takk, eller for å argumentere mot kritikk. Men hvis bloggeren bare kommenterer innlegget for at det skal se ut som om mange har kommentert, skjønner jeg at folk kan irritere seg. Men det er ikke det første jeg ser på når jeg skal lese en blogg. Hvis jeg syns at bloggingen og innlegget er godt, har det ikke noe å si hvem som kommenterer, eller hvor mange kommentarer som er skrevet. 


Når folk skiftar skriftmål
Ærlig talt. Folk må jo få lov til å skrive på den måten de vil? Det er jo ikke flaut hvis noen som vanlig vis skriver bokmål, begynner å skrive mer på dialekten sin e.l. Å skrive på dialekt er jo å være stolt over hvordan man snakker. Kanskje å skrive nynorsk ikke er det man er stolt over? Det gjør ikke en blogg dårlig ved at man har et annerledes skriftspråk. 


Folk som bruker msn-smileys
Her er jeg mer enig med Kamilla. Jeg syns at man skal prøve å ha bloggen så ryddig som mulig. Det er bare forstyrrende med alle tegnene som skal vise følelser. Skriv heller hva du føler, er bare irriterende ellers. Som Kamilla sier " Om du vil at nokon  skal lese bloggen din, drit i msn-"språket".


Folk med dobbeltmoral
Her er jeg også enig. Å kopiere andres tanker, men allikevel skrive at man hater folk som gjør det..Nei, det blir for dumt. Det er greit å bli inspirert,ja. Men det går grenser, lag linker, eller si at du har blitt inspirert. 


De som spørr om kritikk fra leserne, får det de vil ha. Er ikke noe grunn til at de skal klikke for negativ kritikk, men mindre det er drittslenging. Det er greit å slette kommentarer som er sårende, men ikke begynn å rediger de. 


Folk som tror de er Gossip Girl
Jeg syns og at det er unødvendig å skrive xoxo, og you know you love me. Det er ikke såå kult at det gjør noe . Det gjør bloggen veldig kjedelig. Jeg kommer ikke til å lese blogger som har sånn i innleggene i alle fall.

Folk som legger ut 294 innlegg på en dag. 
Det er ikke noe poeng i å skrive mange innlegg der det bare står to eller tre linjer, med mindre man har noe spesielt å si, eller bare skal skrive kort om bilder som blir lagt ut. På blogger som leser et det ofte bare én eller to innlegg hver dag. Jeg savner jo litt flere innlegg, men ikke for mange om ingenting. Da er det bedre med ett som heller skriver noe som forteller noe konstuktivt.


Kilde: Utdelt ark på skolen. Hentet fra http:/kammi.blogg.no/blogg.html. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Norsk oppgave

Svar på den første oppgaven som er blitt gitt på skolen. Her skal jeg svare på tre enkle spørsmål. 

1. Jeg tror at bloggsjangeren har tatt sånn av, fordi folk liker å se hva andre holder på med. Når man har muligheten til å fortelle om hva man liker og hva man gjør fra dag til dag, er det noe som rett og slett appelerer til andre. Man kan skrive hva man vil, hvilke meninger man har om diverse ting. Man kan skrive om klær og mote hvis det interisserer deg, eller om trening og kosthold. Matblogger, bildeblogger, alt!
2. På blogglisten er det mange spennende blogger. Selv leser jeg bloggen til Ulrikke Lund, fast. Den appelerer til meg fordi jeg er opptatt av mote, og hun virker som en seriøs blogger som ikke bare blogger om livet sitt, men om jobben, hun jobber innen mote, og andre ting som hun tenker, osv. 
3. Jeg vet ikke helt hva jeg ville blogget om, men kanskje om ting som mote og ting jeg tenker på. Ellers bare ting som faller meg inn.